Bjørnen i Vassfaret
Mikkjel Fønhus, 1923 Bjørnen og Vassfaret er ord som alltid har gått hånd i hånd. Da bjørnen i 1930 årene syntes å være på randen av utryddelse i Sør-Norge, ble det regelmessig observert bjørn i Vassfaret. Kart utarbeidet ved Statens Viltundersøkelser viser at det rundt 1945 bare eksisterte fast stamme av bjørn i Vassfartraktene. Fra midten av 1970 årene ble det imidlertid gjort observasjoner også i andre deler av Sør-Norge som Telemark, Gudbrandsdalen og Vestlandet. Vassfaret som levested for bjørnHva er det som har gjort at Vassfaret har utmerket seg som bjørneområde? Landskapet i Vassfaret har en karakter som passer bra til bjørnens krav til levested, bratte og kronglete fjell- og skoglier med stupbratte flog, storsteinet ur og utilgjengelige rasfelter. Dette er områder som bjørnen foretrekker, spesielt som hi-område. I slike terreng fant også bjørnen fred fra ivrige jegere og hunder.Bjørnen er en mester i å holde seg skjult for mennesker. Det kan være bjørn i et område uten at noen ser den på lange tider. Selv i område med kjente bjørnestammer er det skjelden at bjørn blir sett. Flere eldre mennesker som har levd og har hatt sitt virke i bjørneområder som f.eks. Vassfartraktene, har aldri sett bjørn. Det er derfor en stor sjeldenhet, og for noen kan det være en enestående opplevelse, å få se bjørn i naturen.
På åpne myrer kan bjørnen forekomme leilighetsvis bl.a. om våren for å spise tranebær fra året før. I moltetida om høsten treffes bjørnen ofte på åpne moltemyrer. Også på hogstflater kan en av og til se eller finne merker etter bjørn. Men det er særlig i flatens kanter den kan ha tilhold en viss tid i blåbærsesongen. |