Bjørnen i Vassfaret


    "Over en rygg i Hedalsfjella glir en bjønn,
    står en liten stund fritt mot himmelen og
    synker bort - en urskogsdrøm, som kom og
    svant" 
         Mikkjel Fønhus, 1923

Bjørnen og Vassfaret er ord som alltid har gått hånd i hånd. Da bjørnen i 1930 årene syntes å være på randen av utryddelse i Sør-Norge, ble det regelmessig observert bjørn i Vassfaret. Kart utarbeidet ved Statens Viltundersøkelser viser at det rundt 1945 bare eksisterte fast stamme av bjørn i Vassfartraktene. Fra midten av 1970 årene ble det imidlertid gjort observasjoner også i andre deler av Sør-Norge som Telemark, Gudbrandsdalen og Vestlandet.

Vassfaret som levested for bjørn

Hva er det som har gjort at Vassfaret har utmerket seg som bjørneområde? Landskapet i Vassfaret har en karakter som passer bra til bjørnens krav til levested, bratte og kronglete fjell- og skoglier med stupbratte flog, storsteinet ur og utilgjengelige rasfelter. Dette er områder som bjørnen foretrekker, spesielt som hi-område. I slike terreng fant også bjørnen fred fra ivrige jegere og hunder.

Bjørnen er en mester i å holde seg skjult for mennesker. Det kan være bjørn i et område uten at noen ser den på lange tider. Selv i område med kjente bjørnestammer er det skjelden at bjørn blir sett. Flere eldre mennesker som har levd og har hatt sitt virke i bjørneområder som f.eks. Vassfartraktene, har aldri sett bjørn. Det er derfor en stor sjeldenhet, og for noen kan det være en enestående opplevelse, å få se bjørn i naturen.

Selv om bjørnen i det store og hele er knyttet til skog, kan den leilighetsvis forekomme i mer åpne biotoper dersom den ikke blir forstyrret eller føler seg truet. Tilgang på mat vil ofte være bestemmende for hvor bjørnen oppholder seg til forskjellige tider. Om høsten når blåbærene blir modne i fjellet like over tregrensen, kan bjørnen trekke opp i fjellet og leve i relativt åpent terreng for en tid. Det samme kan også skje på vår/vinteren. Men bjørnen passer på å ha skjulesteder i nærheten, og ved forstyrrelse og uro vil den vanligvis raskt trekke seg tilbake til skogen.

På åpne myrer kan bjørnen forekomme leilighetsvis bl.a. om våren for å spise tranebær fra året før. I moltetida om høsten treffes bjørnen ofte på åpne moltemyrer. Også på hogstflater kan en av og til se eller finne merker etter bjørn. Men det er særlig i flatens kanter den kan ha tilhold en viss tid i blåbærsesongen.